Kvinnene er klare

 

Trenger kvinner mer kompetanse før de stiller som ledere?
Nei da, det har de nok av.


Kvinner stiller med utdanning, erfaring, innsikt, arbeidsvilje og verdifulle personlige egenskaper. Til gjengjeld skorter det ikke rent sjelden på selvtilliten. Eller det er for mye beskjedenhet. Det er noe vi i Hodejeger Åstveit ser når vi rekrutterer kvinnelige ledere. Og det gjør vi ofte. Åtte av de siste elleve prosessene vi har gjennomført, har bragt kvinner til topps.

Ikke rent sjelden oppfordrer vi kvinnelige kandidater til en mer offensiv holdning. Det handler om å vise frem reell kompetanse og erfaring, ikke pakke det inn i reservasjoner. Det skaper uro hos en potensiell arbeidsgiver når kandidater i ærlighetens navn toner ned kvalitetene sine – og heller snakker om det de ikke behersker fullt så godt.

Selskaper med god representasjon av kvinner i ledelsen har jevnt over bedre bunnlinje og effektivitet. Det viser blant annet rapporter fra IMFThe Peterson Institute for International Economics og Ernst & Young. Hva slags miks av egenskaper som sørger for at kvinner gjør det bra som ledere, er derimot ikke enkelt å svare på. Det eksisterer nok både myter og fakta om dette.

Lisa Marie Whitehead ser nærmere på kvinner og menns forhold til bedriftskultur i sin ferske doktoravhandling «The Theory of Social Identity-driven Voice and Silence» (UiA 2017). Avhandlingen dreier seg om hvordan lederes selvforståelse kan prege en organisasjon.

I et intervju på hjemmesidene til UiA sier Whitehead at selv om ledere av begge kjønn i utgangspunktet er flinke til å høre på andre, slipper kvinner oftere til flere stemmer enn menn. Dialog på tvers kjennetegner åpne bedrifter, i motsetning til lukkede organisasjoner, som ikke i tilstrekkelig grad fanger opp problemer. Dermed blir det vanskeligere å avdekke behov for forbedringer og det går lengre tid før tiltak settes i verk.

Fædrelandsvennen har bred omtale av Whiteheads avhandling (25.09). Der påpeker hun at åpenhet og erkjennelse av problemer gjerne leder til større vilje til å tenke nytt og ta risiko – noe kvinner ofte er flinke til. Hun får støtte av Åsta Lovise Einstabland, leder for Senter for likestilling ved UiA, mens redaktør i ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, er mer forbeholden. Det er ikke bare evnen til å lytte som er viktig, men også gjennomslagskraft og kampvilje, ifølge ham. Selv føyer jeg til beslutningsdyktighet, en egenskap menn kanskje har mer av.

I neste dags avisutgave får Einstabland og Lerø følge av ti lederes synspunkter. Og de spriker sterkt. Ikke overraskende synes Einar Øgrey Brandsdal at avhandlingen er tull. Det er bare personlige egenskaper som teller, og det har ikke noe med kjønn å gjøre. Øgrey Brandsdal er dessuten lei av å høre at Sørlandet ligger i likestillingsbakevja. Og Tor Henning Ramfjord synes det er en ulempe at kvinner lett blir altfor detaljfokuserte.

I mine tjue år i rekrutteringsbransjen har jeg ikke sett noe som tyder på at kvinner jevnt over blir bedre ledere enn menn. Men det er ingen tvil om at de kan bli like gode. Og når mangfoldperspektivet anvendes, er jeg heller ikke i tvil. Det blir bedre ytelse og klokere avgjørelser der kvinner og menn, og for så vidt alle segmenter av befolkningen, er med. Ikke minst kan det se ut til å gjelde for miljøer der innovasjon og omstilling trengs.

Og som Birgit Amalie Nilssen refererer McKinsey i sin kronikk 29.09, skaper ikke kvinner fortrinn fordi de er kvinner. Fortrinnene ligger i fruktbar flerstemthet. Og det ligger i enkel matematikk: Rekruttering fra begge kjønn gir tilgang til dobbelt så mange talenter. Det er her de ofte bommer, de som stort sett rekrutterer menn og forklarer det med at de alltid går etter de best kvalifiserte!

Det ligger uansett i kortene at kvinner må bli flinkere til å kaste seg ut i ledelsesverden. De må tørre å stole på seg selv, og bli kvitt et selvpålagt krav om å yte mer enn menn. I følge en dansk undersøkelse opplever nærmere 40 prosent av 557 forespurte kvinnelige ledere et slikt krav.

Etablerte fordommer og forestillinger påvirker dem, og får dem til å tvile på seg selv. Her ligger nok en del av forklaringen på kvinners vegring og mindreverdighetsfølelse. Å få bukt med inngrodde holdninger og fordommer krever innsats fra mange hold, ikke minst hos oss menn.

Publisert i Fædrelandsvennen, 26. oktober 2017

 

 
Aptum ASComment