Kule sørlendinger

 

Vi må vise oss frem som det vi er, et sted for vekst, kompetanse og urbanitet.

Hvis ikke vil verden fortsette å se på sørlendingene som småkuperte og lavmælte, akkurat som landskapet rundt oss. Bare ved å markedsføre regionens fortreffelighet for alle typer næringsvirksomhet kan vi skape den nødvendige veksten som blant andre ordfører Harald Furre er talsmann for.

Sørlandet eier en hemmelighet, påstår Steen Benneche i visa, og beskriver lave holmer, terner og piger ved nattstille sund. Men landsdelen er atskillig mer enn som så.

Sørlandets hemmelighet er at vi er et av Norges fremste eksportfylker, vi har leverandører til oljeindustrien i verdenstoppen og vi er på gründertoppen, forkynte Toril Runden under Vest-Agder Arbeiderpartis landsmøte i 2011. Samtidig påpekte hun kvinnenes svake yrkesdeltakelse, det lave utdanningsnivået og de mange uføre.

Fem år senere sliter vi med de samme utfordringene, men de er tatt tak i. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) ble vedtatt i 2015, og i høst gikk seminaret «Fremtidens ledere – hvor blir det av kvinnene?» av stabelen.

Vi ser også at Kristiansands grunnskoler oppnår stadig bedre karakterer for tiendeklassingene, og er blitt nestbest blant storbyene (Fvn. 16.09.16). Universitetet i Agder utdanner for tiden 12.000 studenter og bygger mekatronikk-laboratoriet i Grimstad.

På den andre siden er Rundens offshoreleverandører i sørgelig forfatning, og bygg- og anleggsbransjen sliter. Skal vi opprettholde og videreutvikle regionens vitalitet, må vi nå 100.000 innbyggere raskere enn prognosene tilsier, slik Harald Furre tar til orde for (Fvn. 02.11.16).

Vi må avvikle de gamle mytene om Sørlandet – myter som både vi innfødte, Vilhelm Krag, Gabriel Scott, Jens Gundersen og andre visesmeder har ansvar for, like mye som idylliseringen skapt av ferierende østlendinger og jærbuer.

Sannheten er at vi ikke er veldig annerledes enn hvor som helst. Vi er et sted på kloden, med et visst klima, en viss geografi, en gitt befolkningsmengde, og ikke minst de næringsveiene og ressursene vi har. Skal vi fortsette å vokse og utvikle oss, må vi hente kapital, kompetanse og kreativitet utenfra, i tillegg til å bygge videre på hjemlige krefter. Uten vekst står vi stille, og da forvitrer vi.

Bedrifter som vurderer å etablere seg på Sørlandet, ser etter forhold som passer deres konkrete behov og gir dem konkurransefordeler. Dyktige fagfolk flytter til områder der det eksisterer gode arbeidsplasser og gode bomiljøer. De er ikke primært interessert i skjærgård, snekker og det sørlandske lynne. Det er praktiske fortrinn som lokker – det være seg kvaliteten på offentlige og private tjenester, infrastruktur, faglig kompetanse, oppvekstmiljø, kulturtilbud og utdanningsmuligheter.

I tillegg teller holdninger og åpenhet mye. Den uhemmede begeistringen for Richard Floridas ideer om kreative klassers betydning for næringsetablering har riktignok lagt seg. Men det er sant at progressive og urbane verdier, et rikt kulturliv, toleranse og inkludering har tiltrekningskraft. I dette lyset har Furres visjon om en by for «kule Kristian og Kristine» svært mye for seg (omtalt i artikkelen nevnt over; Fvn. 02.11.16).

Må vi la være å vise frem sommerkveldene, hvitmalte hus, måkeskjær, fyrlykter og tyske festningsrester? Nei da, men vi må passe oss så ikke disse ingrediensene utgjør hovedfortellingen. Det samme gjelder konsepter som blomsterby, bokby og barneby. Kjekt å ha, men neppe som fanebærere for dynamikken og kreativiteten vi ønsker å synliggjøre for verden.

På samme måte må vi ikke la forestillingen om det ubesluttsomme og innadvendte Sørlandet infisere egne beslutninger og strategier. La oss heller inspirere av århundrers hyppige og omfattende kontakt med omverden, knyttet til handel, skipsfart, industri og håndverk. Og la oss fremheve oppfinnsomheten og etablererviljen Furre slår et slag for i kronikken «Gründer-ånd over landet» (Fvn 29.11.16).

Lar vi myten om den unnvikende, endringsvegrende sørlendingen styre vår atferd, blir den en selvoppfyllende profeti.  Én myte er likevel sann, dessverre: vi lider av skadelig berøringsangst for salg! For nettopp salg er det som må til, skal vi få folk og bedrifter hit.

Salg er i denne sammenhengen mer enn å banke på døra som en annen børsteselger. Salg av regionen handler om synliggjøring, om effektiv kommunikasjon, om oppsøkende virksomhet og om å være tilgjengelig. Og det handler om å fatte hva bedriftseiere, etablerere og arbeidskraft er opptatt av.

Fortellingen om landsdelen som hjemsted for avansert industri, oppfinnsomhet og høy kompetanse må formidles med uforminsket styrke og profesjonell markedsføring. Vi trenger selvsagt ikke knuse alle myte-eggene for å lage omelett. Men mange av dem må ofres for å skape et sannere bilde av regionen. Det gjør egentlig ingenting, for de er likevel gått ut på dato.

I dag er vi mye, mye kulere enn mange tror. La oss følge Furres oppfordring om å vise verden Kristian og Kristine.

Publisert i Fædrelandsvennen, 2. januar 2017

 
Aptum ASComment