Fremad marsj i tøffe tider

 

Kristiansand er anlagt på sand. La oss ikke stikke hodet i den.

Vi er ikke inne i en ordinær, liten bølgedal eller en forbigående markedskorrigering. Når tusener mister jobben i offshorebedrifter og beslektet næring, har vi en krise. De 650 nye jobbene som Fædrelandsvennen forespeilte oss nylig (04.05), er i bransjer som ikke kompenserer for tapet av teknologimedarbeidere.

Riktignok kan innovasjon og nye produkter oppstå i kjølvannet av brå endringer og skape ny vekst, også i Kristiandsregionen. Det er også sant at oljefondet, et solid velferdsapparat og ikke minst menneskelige og naturgitte ressurser gir landet gode kort i motgangstider. Lokalt er vi dessuten rustet med industriell og teknologisk kompetanse i prosessindustrien, på universitetet og i den gjenværende offshorenæringen.

Alt dette gir handlingsrom, som vi må benytte oss av. Unnlater vi det, kan Sørlandet forfalle til posisjonen før oljealderen: en tynt befolket landsdel som er ålreit til sommerferie, hvis været holder. Men harde fakta taler sitt tydelige språk:

  • Ingeniørbedriftene måker ut ansatte fortere enn du får sagt hjerneflukt.
  • Underleverandører og servicenæringer blør fordi etterspørselen fordamper.
  • Antall hotellovernattinger, drosjeturer og restaurantbesøk faller eller gjør det snart.
  • Det samme gjelder boligpriser, skatteinngang og kjøpekraft.

I Fædrelandsvennens God Helg (19.02) tegner fagfolk et dystert bilde av tiden foran oss. UiA-professor Sigurd Sødal er bekymret for følgene hvis vi «ikke klarer å få til en omstilling mot mange forskjelligenye former for kunnskapsbaserte virksomheter». Nestor Helge Røed peker på betydningen av at vi «finner fram til en slags pakke av økonomiske virkemidler» for å unngå «varig svekkelse av den regionale økonomien».

Andre prøver å tegne et blidere bilde. På NAVs hjemmesider (26.02) viste avdelingsdirektør Per Lund til at arbeidsledighetstallene etter nyttår slett ikke var så gale, og fortalte Fædrelandsvennen at dette langt på vei henger sammen med at oppsagte ingeniører pendler, blir gründere, vender tilbake til sine opprinnelige yrker (hva nå disse måtte være) – eller flytter på seg.

De som tolker Lund dithen at vi kan puste lettet ut, kikker i den gale enden av teleskopet. At offshore-oppsagte ikke danner lange køer hos NAV er ikketegn på at alt er vel. Tvert om; når ingeniører, teknikere og andre fagfolk flytter på seg, bør alarmen gå! Å flytte på seg betyr nemlig å forlate Sørlandet – til andre deler av landet, til jobber i utlandet eller et opprinnelig hjemland. Dermed tappes vi for kompetanse. Flyttingen forklarer også til dels et annet faresignal: I siste kvartal av 2015 sank folketallet i Kristiansand. På kronikkplass i SPENN (18.02) uttrykker John G. Bernander skepsis til roen en del aktører møter bråstansen i ingeniørbransjen med. Den skepsisen er vi flere som deler. Verken han eller jeg tror på all-time-high i bilsalg og julehandel dette året.

Vi går i alle fall ikke god for Selection Partners Frank Amundliens uttalelse til Fædrelandsvennen (21.04) om et brennhett jobbmarked. Er det spesialister, ingeniører eller ledere han tenker på når han snakker om vesentlig flere annonserte stillinger enn for ett år siden? Eller er det selgere, servicemedarbeidere og omsorgspersonale? Å hevde at «folk flest kan ha latt seg lede til å tro at arbeidsmarkedet er helsvart» (Amundlien), eller gi inntrykk av at «mange av de som mister jobbene sine i oljeservicebedrifter … ikke havner på dagpenger» (Per Lund, samme artikkel) likner mer på fortrenging og tildekking enn et optimistisk verdensbilde.

Samtidig som vi innser alvoret, må vi lete etter muligheter og løsninger. Langt på vei deler vi skjebne med Stavanger, som nå er på smertefull avvending fra oljesektoren. Men byens politikere og næringsliv virker langt mer åpne om utfordringene enn her hjemme, og flinkere til å gripe fatt i dem.

I Stavanger kan arbeidssøkende og næringsliv treffe hverandre på Mulighetsterminalen. Noe for oss? Kan vi organisere tiltak for ledig ekspertise på en bedre måte? Kan vi bli enda flinkere til å hjelpe ledige til nyetablering eller omskolering – vel vitende om at få av oss er egnet som gründere eller passer til jobber i omsorg, helse eller uteliv? Og kan vi opprettholde kontakten med nøkkelfolk vi trenger i en oppsving når den kommer?

NAV råder over verktøy som kan utnyttes i større skala, så som praksisplasser, opplæringspakker og støtte til bedriftsintern omstilling. Politikere og beslutningstakere må være mye mer på offensiven overfor regjeringen, for nå trenger vi virkemidler som monner også fra statlig hold.

Da ingeniørbedriftene ekspanderte for alvor utover 2000-tallet, etterlyste vi smarte løft i samlet flokk for å skaffe de beste hodene til Kristiansandsregionen. Det var riktig tenkt den gangen. Det er minst like riktig i dag også, med den forskjellen at nå gjelder det å stanse hjerneflukt, få til omstillinger og hente inn ny virksomhet. Vi skal se positivt på fremtiden, men gjennom realismens briller. Hodet opp av sanden og fremad alle gode krefter!

Publisert i Fædrelandsvennen, 14. mai 2016

 
Aptum ASComment