Heia Agder!

 

Optimisme og begeistring for nytt Agder-fylke og Nye Kristiansand erstatter naboangsten.

Egentlig litt underlig. Vi er liksom blitt vant til fastlåst krangling og gjensidig mistillit mellom sørlandskommuner og mellom Aust og Vest. Ikke rent få har tatt det for gitt at sammenslåingene blir en langdryg og upopulær affære, noe som føyer seg til resten av alt det andre vi sliter med – høy andel uføre, utilfredsstillende levekår og dårlig utnyttelse av arbeidskraftpotensialet.

Så ser vi altså regnfull tåke gi etter for sol og blå himmel. Politikere og næringsliv tar innover seg realitetene, og bifaller dem. En rekke aktører fyrer løs med spenstige vyer om hva regionen kan oppnå.

I mai drar toppledere til Oslo for å forklare investorer og politikere hvor smart det er å satse i nye Agder. Og de to fylkeskommunene har nettopp gått sammen om å opprette Invest in Agder som markedsføringsorgan rettet mot internasjonale virksomheter.

«Electric city Agder» kaller Tine Sundtoft det nye storfylket (Fvn 14.02). I egenskap av prosjektansvarlig for den nye fylkeskommunen overbeviser Sundtoft som framsynt og handledyktig regional leder. Med sin elektriske metafor setter hun ord på det som kjennetegner Agder mer enn noe annet, og som vi kanskje ikke har fokusert nok på.

Sundtoft snakker nemlig om vårt naturgitte grunnlag som storprodusent av energi – rein og grønn energi. Kombinert med en sterk og innovativ prosessindustri, ingeniørkompetanse, et framtidsrettet universitet og en god dose gründerånd gir vannkraften oss det vi trenger for å bli et ledende grønt og elektrisk fyrtårn.

Også andre røster er på banen med konstruktive ideer om alt fra data-parker og havbruk til nyskaping innen skogbruk og treforedling. Her lukter det lang vei av oppfinnsomhet, satsingsvilje, bærekrafttenking og teknologiutvikling.

Det er i det hele tatt mye elektrisitet i retorikken og kampviljen for tida. Som ledere av Node- og Eyde-klyngene har Anne-Grete Ellingsen og Helene Falch Fladmark snakket fram industriens og ingeniørselskapenes avgjørende rolle i den grønne omstillingen. I en kronikk rett før årsskiftet peker de også på utenlandsk eierskap som viktig for framtidas teknologisatsing i landsdelen vår.

Hovedaktørene i prosessen fram mot Nye Kristiansand ser ut til å være av samme kaliber som de nevnte kvinnene. Som stødig og realitetsorientert ordfører i Kristiansand inngir for eksempel Harald Furre stor tillit som nøkkelperson og pådriver.

Det samme gjelder påtroppende rådmann og inntil videre prosjektleder for kommunesammenslåingen, Camilla Dunsæd. Og jammen kommer det godlyder fra kommunestyrene i både Søgne og Songdalen. En rekke tidligere motstandere av sammenslåingen har lagt innvendingene til side og tilfører nå regionbyggingen positiv energi. Det står det respekt av!

Så vil det fortsatt herske uenighet rundt omfang, tempo og retning, men det er et sunnhetstegn og en del av demokratiet. Vi er uansett på rett vei – for som Victor Normann betonte i den nylig avholdte Agderkonferansen, bør et sammenhengende bo- og arbeidsmarked fra Mandal til Arendal være det endelige målet.

Skal vi lykkes i å ta vare på vyene og den positive energien, må vi også ta fatt i snublesteinene. De lar seg imidlertid ikke flytte bare med retorikk og programerklæringer. Vi har underliggende utfordringer som ikke fordunster av seg selv, ikke en gang i stråleglansen fra den nyvunne agderstoltheten.

Det viser seg nemlig vanskelig å få yngre mennesker til å flytte hit, og mange gode hjerner har dratt ut av landsdelen – ikke minst som følge av nedturen i offshoresektoren. Som i resten av landet eldes befolkningen, fødselstallene er lave og den generelle innvandringen på et lavt nivå. Landsdelen har dessuten altfor mange som ikke deltar i arbeidslivet – og vi henger etter i likestillingsarbeidet.

Skal vi ri på bølgen av innsatsvilje som nå ruller av gårde, må vi fortsette kampen mot det som hemmer oss, med uforminsket styrke.

Vi må unngå å bli betraktet som vinglete og bakstreverske. Det er en vanskelig jobb så lenge omverden rister på hodet av at kommuneadministrasjonen i Søgne ikke får orden i huset sitt. Eller når oslofolket leser om famlingen rundt Tangensamlingens skjebne og revirpreget uenighet om sykehuslokalisering. Eller så lenge sørlendinger stadig blottlegger fordommene mot alternative kjønnspreferanser og levesett.

Slike oppfatninger tilslører dynamikken i landsdelen vår. Så lenge fordommene mot Sørlandet består, er det en seig jobb å kommunisere at vi er en av Norges mest vitale og framtidsrettede landsdeler. For det er vi, og det kan vi demonstrere for resten av verden.

Fra min posisjon i rekrutteringsbransjen vet jeg hvor viktig dette er. Ikke rent få kandidater har uttrykt skepsis til det de oppfatter som avleggse holdninger og intoleranse. Klarer vi å kvitte oss med dette forstemmende omdømmet, tror jeg Agder vil oppleve en strøm av dyktige arbeidstakere, gode ledere og innovative bedrifter.

Publisert i Fædrelandsvennen, 26. mars 2018

 

 
Aptum ASComment