Ikke la det glippe

 

Ledigheten på Agder synker, og næringslivet ser lyst på fremtiden.

I august hadde Valerie Kubens en reportasje i God helg om Victor Norman, en av landsdelens fremste forkjempere. I klok samtale med Kubens summerer professoren og samfunnsøkonomen hvor vi står i dag.

Norman viser til det som er kalt bibelen for utviklingen av det moderne Sørlandet, «Felles mål for Agder», som han var medforfatter av i 1994. Denne innstillingen foreskrev fire K-er som skulle løfte landsdelen: Kultur, kunnskap, kompetanse og kommunikasjon.

I dag er anbefalingene i stor grad fulgt opp. Universitet, Kilden, nye kompetansebedrifter og firefeltsvei mellom Kristiansand og Grimstad er på plass. Og det fortsetter, med mekatronikklaboratoriet til UiA og den kommende kunstsiloen som gode eksempler på målrettede tiltak.

Endelig strømmer også gladnyhetene fra offshoresektoren over oss. Oljeprisene klatrer oppover og leverandørbransjen er så smått begynt å hyre folk igjen. Samtidig melder begge Agder-fylkene om optimisme i bedriftene og lavere ledighet. Bare i Vest-Agder har den sunket med 17 prosent på ett år, i følge en fersk pressemelding fra NAV. Behovet for arbeidskraft tiltar, så vel innen ingeniørfeltet som ellers.

Det hører med til det rosenrøde bildet at Kristiansand er kåret til en av landets mest attraktive kommuner. I alle fall om en skal tro NHOs rangering basert på næringslivsindikasjoner, vekst og kompetanse. Byen fikk forresten også Statens pris for attraktiv by i år, der bokvalitet og byutvikling er blant de målte kriteriene.

Da er vi vel der vi skal være, uten en sky på himmelen i overskuelig fremtid? Ja, var det bare så vel. Men vi er egentlig ikke så mye bedre stilt enn da oljeprisfallet slo knockout på ingeniørselskapene. Vi strir stort sett med det samme som før 2014. Og hovedproblemet er at vi ikke får nok folk til å flytte her.

Det er ikke bare teknologibedriftene som vil merke underskuddet på kvalifiserte medarbeidere. Så vel offentlige som private virksomheter må slåss med resten av landet om de beste folkene. Dessuten har det øvrige Nord-Europa også stort behov for arbeidskraft. Det betyr ekstra hard konkurranse om de gode hodene.

En vedvarende utfordring er at ungdom ikke vurderer regionen som aktuelt bosted etter endte studier. De fleste UiA-studentene ser seg om etter jobb andre plasser når eksamen er unnagjort. Og unge par i etableringsfasen ønsker seg arbeid for begge. Hvis ikke det lar seg gjøre, holder det ikke å lokke med sommeridyll og kort arbeidsreise.

Selv om vi har byer som perler på snor langs kysten, er regionen tynt befolket. Og som Victor Norman påpeker, er det ikke nok å tilby greie boliger i småbyer som i vinterhalvåret ikke har andre opplevelsesarenaer enn kjøpesentre. «Folk trekker folk», sier han og ønsker seg mer attraktive bymiljøer.

Kan offshore-sektoren hente tilbake de som forsvant under oppsigelsesbølgene? Neppe, for de beste fagfolkene har ikke sittet uvirksomme og ventet på oppgangen. De har reist til jobber i utlandet eller andre deler av Norge, og ikke sjelden til andre bransjer.

Bildet er bekymringsfullt også i et demografisk perspektiv. Både småbyene og Kristiansand sliter med lavere folkevekst enn det vi gjerne skulle hatt. I andre kvartal av 2018 flyttet langt flere mennesker ut av Kristiansand enn inn (Fædrelandsvennen, 25.08.18). Fallende innvandringstall og fødselsrate forsterker denne utviklingen.

Dermed er ringen fra før 2014 på mange måter sluttet. Bedriftene, politikerne og andre regionale aktører må tenke smart og de må tenke sammen for å synliggjøre og videreføre kompetansen og potensialet som ligger opp i dagen i landsdelen vår. Vi må ta tak i underliggende faktorer som hindrer arbeidskraften å ønske seg til oss. Og vi må ikke puste lettet ut bare fordi operatørene bestiller utstyr til Nordsjøen igjen.

Regionen må bli attraktiv og den må selge seg. Markedsføringen mot kvalifisert arbeidskraft ute og hjemme må opp på et høyt, profesjonelt nivå. Vi må vise hva prosessindustrien og de øvrige teknologibedriftene får til, og vi må vise frem fortrinnene vi ellers har, inkludert Dyreparken, Palmesus, utdanningsinstitusjonene, kulturlivet, boligmarkedet, naturen og gode levekår.

Det er utarbeidet gode handlingsplaner for å sette landsdelen på det nasjonale og internasjonale kartet – sist ut på den banen er Næringsforsight på Agder. Vi har nylig fått Businessregion Kristiansand, og UiA har programerklært sitt samarbeid med næringslivet. Når kommunesammenslåing og nytt fylke blir omtalt, snakkes det ofte og varmt om offensiv satsing på teknologi, grønt skifte og kompetanse.

Vi vet med andre ord hvor vi vil, og vi vet langt på vei hvordan vi kommer dit. Nå må vilje og kunnskap settes i system så det virkelig monner. Og det må ressurser til, eller penger, som vi også kaller det. Med proft salg, offensiv kommunikasjonsstrategi og tilstrekkelig midler kan regionen vår bli blant Nordens aller mest attraktive. Vi må bare sørge for at det ikke glipper!

Publisert i Fædrelandsvennen, 24. oktober 2018

 

 
Aptum ASComment